Reguleringsplanen med konsekvensutredning ble ferdig i 2009. Kort tid senere leverer gruveteamet flere høringsuttalelser om planene hvor de fremsetter mange påstander om negative konsekvenser som følge av gruvedrift med sjødeponi. Allerede samme år, i 2009, avkrefter både Sintef og NIVA de fleste av påstandene til gruveteamet.
Året etter, i 2010, sender Fiskeridirektoratet region vest inn sin innsigelse mot gruveplanene. Denne innsigelsen er hovedsaklig basert på gruveteamets faglige råd og innspill fra 2009 som i stor grad allerede var tilbakevist.
Fiskeridirektoratet behandlet
innsigelsen fra Fiskeridirektoratet region vest og offentliggjorde sin
innstilling 12.01.2012. Innstillingen var basert på 1) Innsigelsen, 2) Høringsuttalelse fra HI i 2009) og 3) Ny informasjon fra HI i 2011. Fiskeridirektoratet har i sin innstilling valgt å legge vekt på 16 punkter, hvorav 14 av punktene var basert på HI sine faglige råd og innspill. Dette til tross for at de fleste av de faglige rådene og innspillene ble dementert av bl.a. NIVA og Sintef over 2 år tidligere.
Basert på bl.a. Fiskeridiretoratets innstilling besluttet Miljødirektoratet å kreve at det ble utført tilleggsundersøkelser for det planlagte tiltaket. Dette til tross for at utredningen allerede på dette tidspunktet var norgeshistoriens mest utredede gjennom tidene.
Etter en gjennomgang av hendelsesforløpet ser man at 10 (nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 11, 14, 16) av de 16 punktene som innstillingen baserte seg på var direkte feilaktige, og at dette var kjent i mer enn 2 år før innstillingen til Fiskeridirektoratet ble levert. Av de gjenstående 6 punktene er 2 av de basert på udokumentert informasjon om kveite i fjorden, 2 av punktene forutsetter at det skjer et uhellsutslipp fra landdeponiet bestående av store naturlige steinblokker, 1 punkt mangler fotobevis og 1 punkt om ålegras er direkte motstridende med et faglig råd gitt av samme undertegnede i forbindelse med et annet sjødeponi 3 dager senere.
2 av argumentene (nr. 8, 9) er basert på udokumenterte observasjoner av kveite i Førdefjorden. Fiskeridirektoratet ble informert av HI om at kveitebestanden sør for Stadt nærmet seg kritisk lav allerede i 2004. Den nedadgående bestandsutviklingen skyldtes
overfiske, noe Fiskeridirektoratet enkelt kunne regulert om de var bekymret for kveitebestandens utvikling. Først de senere årene har det blitt innført regulering av fisket etter kveite i en kortere periode av året.
Artsdatabanken indikerer at kveitebestanden har tatt seg noe opp også sør for Stadt de senere årene. Dette basert på innrapportert utenlandsk fangststatistikk. Disse 2 argumentene gir dermed ikke Fiskeridirektoratet noe grunnlag for å reise bekymring for kveitebestanden spesielt for Førdefjorden.
2 argumenter (nr. 7, 15) forutsetter at det må skje uhellsutslipp i Grytelva, Redalselva og Redalsvika fra landdeponiet som vil bestå av grovskutte, naturlige steinblokker. Å overvåke en eventuell avrenning fra deponiet vil ha samme nytte som om man overvåker en hvilken som helst fjellskråning i nærheten, da de krovskutte steinblokkene vil bestå av nøyaktig det samme som fjellet de hviler på.
1 argument (nr. 10) er basert på ny og viktig informasjon fra gruveteamet om at ålegras må beskyttes iht. Bern-konvensjonen av 1979. Dette betraktet gruveteamet som ny og viktig informasjon i 2011. Men bare 3 dager senere gis det råd ifm. et annet sjødeponi hvor gruveteamet sier at ålegras fint tåler økte partikkelmengder fordi det er en robust vekst og Bern-konvensjonen er ikke nevnt selv om dette rådet er signert av samme person som 3 dager tidligere vektla at ålegras måtte beskyttes av Bern-konvensjonen. Dette fremstår dermed som et konstruert argument.
1 argument (nr. 14) er foruten bekreftelsen om at det finnes rødlistearter i Førdefjorden slik det også gjør i alle andre fjorder, basert på HI vet at det finnes sjøtre rett utenfor Engebø "(dokumentert av Fiskeridirektoratets spørreundersøkelse av fiskere - fotobevis)". Men fotobeviset mangler. Sjøtre vokser på bunnen og ser ut som et tre som blir opptil 2 meter høye. At det ikke finnes slike sjøtrær i deponiområdet som er undersøkt med ROV mangler det ikke fotobevis på. Sjøbunnen hvor deponiet er tenkt å legges, ser ut som en ørken uten hverken trær eller busker.
Konklusjon:
De 16 punktene Fiskeridirektoratet har vektlagt i innstillingen er basert på innsigelsen til Fiskeridirektoratet avdelig vest, høringsuttalelsene til gruveteamet og "ny tilleggsinformasjon" fra gruveteamet. Dersom de 16 punktene hadde vært oppdatert med tilgjengelig fakta, noe både Fiskeridirektoratet og gruveteamet hadde mer enn 2 år på seg til å gjøre, ville ikke disse 16 punktene gitt grunnlag for krav om ytterligere undersøkelser. Miljøverndepartementet med Bård Vegard Solhjell hadde ca. 3,5 år på seg til å oppdatere seg med korrekt informasjon fra NIVA og Sintef før de påkrevde ytterligere undersøkelser.
Oppsummert ser man at gruveteamets rådgivning var basert ett av følgende:
- Manglende kunnskap om temaene de ble bedt om å uttale seg om
- Manglende vilje til å forholde seg til fakta eller å opplyse om relevant informasjon eller å korrigere feil
Fiskeridirektoratets standhaftighet rundt innsigelsen skyldes ett av følgende:
- Manglende kvalitetssikring av mottatt informasjon fra gruveteamet
- Manglende vilje til å forholde seg til fakta
Uten å ta stilling til om det er den ene eller den andre av de ovennevnte årsakene som ligger til grunn, ville begge årsakene føre til både økonomiske og rettslige konsekvenser i andre sammenhenger.
Konsekvensen av at innsigelsen og kravet om ytterligere undersøkelser som var basert på gamle og feilaktige påstander ble ca. 6 års forsinkelse, mer enn 100 millioner kroner i ekstrautgifter, omdømmetap (til tross for at Nordic Mining har planlagt å starte opp det som kan bli Norges mest miljøvennlige gruve). Urettmessig påført omdømmetap har indirekte påvirket aksjekursen negativt, og således medført tap av eiendeler (bl.a. reduksjon av eierandel i Keliber fra 68% til 25%), et tap som alene er forsiktig verdsatt til mer enn 220 mill. kroner ifølge siste
Swedbank analyse fra juni 2016.