Innsigelse (Del 1 av 3)

Fiskeridirektoratet region vest fremmet innsigelse mot reguleringsplanen for utvinning av rutil i engebøfjellet den 10.09.2010. De mente at bl.a. at steinstøv som skulle deponeres på 300 meters dyp ville være en trussel for laks og torsk i det øvre vannlaget. De mente også at reguleringsplanen strider mot viktige regionale og nasjonale interesser. Så godt som alle argumentene innsigelsen var tuftet på var basert på faglige råd og innspill fra gruveteamet.
 
Fiskeridirektoratet region vest sier i innsigelsen:
«Dette mangelfulle kunnskapsgrunnlaget tilsier at føre-vâr-prinsippet kommer til anvendelse. Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag. Fiskeridirektoratet vil derfor tilrå at innsigelsen blir tatt til følge.»
 
 
«Den ikkje vitskapleg verifiserte meldinga om lite fisk og ureining på botnen kan ikkje sette alt anna fagleg fundert arbeid til side.»
 
Dette sa Fiskeridirektoratet region vest i 2012, i forbindelse med en bekymringsmelding fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane om at 3 fjorder kunne være forurenset på grunn av utslipp fra oppdrettsnæringen.
 
Med faglig fundert arbeid henviser direktoratet til utslippsløyven som ble gitt før oppdrettsaktivitetene startet, hvor det var vurdert at utslipp i forbindelse med oppdrettsaktivitetene var forventet å ha små effekter på det marine livet i fjordene. Det henvises videre til at oppdretterne er pliktig til å følge akvakulturloven som sier at oppdrett skal skje på en miljømessig trygg måte. Dermed kan det ikke være utslipp fra oppdrett med negativ påvirkning på det marine miljøet. Og de sier avslutningsvis at dersom fiskeridirektoratet kunne brukt Havforskningsinstituttet til å gi et ekspertinnspill, ville det ikke oppstått noen konflikt.
 
Men kanskje det mest skremmende er direktoratets nye måte å vektlegge føre-var prinsippet på:
«Vi meiner karakteriseringa som blir gjort skal basere seg på beste kunnskap. Vi har kunnskap om påverknad frå akvakulturanlegg og vi har regelverk og verkemiddel til å sette i verk tiltak slik at uakseptabel miljøtilstand skal kunne rettast opp i god tid før 2021. Vi vil av denne grunn sette fram krav om at innleggingane som er gjort i Vann-Nett i samband med karakterisering, der akvakultur aleine, eller saman med andre kjelder er årsak til at ein vassførekomst blir sett i ”mulig risiko” eller ”risiko”, blir gjort om til ”ingen risiko” med tanke på påverknad frå akvakulturproduksjonen.»
 
I forbindelse med innsigelsen mot reguleringsplanen og sjødeponiet i Førdefjorden sier Fiskeridirektoratet region vest videre:
«I ettertid er det kome fram opplysningar som styrker vår uro for effekten av den planlagde arealbruken. Bruk av fjorden som deponi av gruveslam vil ut frå den kunnskap vi har i dag, få urovekkande verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs.»
 
  1. «Resultat frå årets kartlegging viser at Gjelsvika og området innanfor Grytaskjeret (Redalsvika) er særs gode gyteområde (og oppvekstområde) for kysttorsk og at Redalsvika også er eit viktig oppvekstområde for torsk.»
  2. «Naustdal kommune har i si saksutgreiing ikkje teke omsyn til følgjene djupvassdeponiet, utslipp ved bruk av ferskvatn og sprenginga, vil få for gytefeltet for kysttorsk innafor Grytaskjeret/ i Redalsvika og for ål i Grytelva og i Redalselva.»
  3. «Konsekvensutgreiinga som er gjennomført har etter vårt syn ikkje fått fram tilstrekkeleg med opplysningar om partikkeldrift og effekt på viktige bestandar av fisk. Det knyter seg også usikkerheit i høve til effekt for andre sårbare fiskeslag, botntopografi, utslepp av ureina vatn i gyteområde og partikkelspreiing. Dette er moment som må utgreiast vidare. Dei nye opplysningane som no ligg føre om verdien av gytefelta for torsk i Redalsvika og Gjelsvika samt mogeleg effekt på andre verdfulle fiskeslag i Førdefjorden må utgreiast vidare. Mangel på kunnskap bør ikkje føre til at reguleringsplanen blir godkjend før kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg. (Viser til naturmangfaldslova §§ 8 og 9 om kunnskapsgrunnlaget og føre var prinsippet.)»
«På bakgrunn av det som står over og med den usikkerheit som knyter seg til effekten av tiltaket som planen skal danne grunnlag for, meiner Fiskeridirektoratet region Vest at planen strir mot viktige regionale og nasjonale interesser.»
 
«Gjelsvika er ikkje undersøkt med omsyn på om det er oppvekstområde. Rekruttering til kysttorsk bestanden (er) verkar å være betre i Førdefjorden enn i de andre fjordane og pollane som har vært undersøkte i regionen.»
 
«Ut frå dei opplysningar som no ligg føre, meiner vi at dersom det blir gjeve løyve til dumping av masser i fjorden som omsøkt, vil Førdefjorden vil bli sterkt svekka som rekrutteringsområde for kysttorsk. Vi visar her til uttale frå HI og sluttar oss til denne.»
 
«Tilhøva med vindstyrke og vassutskifting kombinert med at terskelen inn til Førdefjorden er veldig djup, gjer at vi ser faren for stor vassutskifting med etterfølgjande partikkelspreiing til å vere svært stor. Vi støttar oss på uttala frå HI i dette emnet.»
 
 
Samme dag som Fiskeridirektoratet region vest kommer med sin innsigelse, offentliggjør gruveteamet sin høringsuttalelse etter 2dre gangs høring.
 
 

GÅ TIL DEL 2:  INNSTILLINGEN