Terskelfjord
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
HI sier:
«Hydrografiske målinger tyder på at det skjer store naturlige vertikalforflytninger av vann i forbindelse med vannutskiftninger både over og under terskeldypet på 220 m. Ved innstrømning av vann i dypere lag av fjorden har det vært observert oppløfting av vann i størrelsesorden 100 m. Dette tyder på at særlig i den siste fasen av driften når utløpet av avgangsrøret heves opp mot 125-150 m dyp kan det være økt risiko for at finpartikulart materiale periodevis kan transporteres opp mot overflatelaget»
|
NIVA sier:
«Modellresultatene sannsynliggjør at terskelen i Ålasundet (55 m dyp) skaper aktivitet fra indre bølger ned til omtrent 200 m dyp. Dette er karakteristisk for terskelfjorder med vertikal sjiktning. Hydrografiske målinger fra Førdefjorden fra 1974 til 1982 viser at det er en viss sjiktning gjennom hele året i hvertfall ned til 70 m, og at sjiktningen er sterk i overflatelaget om sommeren. Det er liten variasjon i sjiktningen fra år til år under terskeldypet.»
|
HI sier:
«Hydrografi i Førdefjordsystemet. Det ble samlet inn hydrografidata fra hele vannsøylen i et stasjonsnett som strakk seg fra like innenfor terskelen i Ålalsundet til ytterst i Brufjorden ved Oddane like sør for Florø.»
«Dataene tyder på enten kontinuerlig utskifting eller hyppige og periodevise utskiftinger av bunnvannet. Dette støttes spesielt av at oksygenminimum ikke har fått tid bygge seg opp i bunnvannet i de dype fjordbassengene i Førdefjorden.»
«Den høye saltholdigheten i bunnvannet på 60 m dyp innenfor terskelen til Redalsvika viser at salt dypvann også periodevis vil strømme inn her over den grunne terskelen. De lave oksygenverdiene i bunnen av denne vågen viser at dette imidlertid ikke skjer så ofte, men terskeldypet på 25 m er ikke grunt nok til å stoppe utskiftingen av bunnvannet når det først skjer.» 2010-05-11 [HI] Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 5.-6. mars 2010. Terje van der Meeren og Knut E. Jørstad |
|
2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
HI sier:
«Kystvannets utveksling mellom kyst og fjorder over terskelnivå og forflytning langs kysten gir grunn til å anta at dype fjordområder virker som ”sedimentasjonsfeller” for partikulært organisk materiale. Kontrollert oppvelling i fjordområder tilsvarende mellom 1 % og 5 % av norske kystareal, vil kunne øke potensialet for karbonlagring med 35 000 og 356 000 tonn C/år tilsvarende 0,13 til 1,3 millioner tonn CO2/år»
|
|
2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
Store Norske Leksikon: fjord – vannforhold:
«Norske terskelfjorder er ofte meget dype innenfor terskelen, og de dypere lag er oppfylt av saltere og tyngre vann utenfra, ofte opptil 35 ‰ salt. Jo dypere terskel, jo saltere er fjordens dyp- og bunnvann. Hvis ikke terskelen er altfor grunn, blir dypvannet fornyet med ujevne mellomrom. I noen fjorder skjer dette hvert år, i andre med flere års mellomrom. I enkelte fjorder er terskelen så grunn at slik fornyelse mangler, eller den kommer så sjelden at oksygenet i dypvannet blir oppbrukt; man får «råttent vann» med hydrogensulfid i bunnen (for eksempel Drammensfjorden, Framvaren, Mofjorden). Som regel er overflatevannet i norske fjorder så lett, selv om vinteren, at det ikke er noen direkte utveksling mellom overflate og dypvann. Bare i noen få nordnorske fjorder sørger vinteravkjølingen for en virkelig dyptgående vertikalsirkulasjon.»
|
|