Hydrografi
Publisert: 2016-04-25 Sist oppdatert: 2016-05-19
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
| NIVA sier: «Som del av konsekvensutredningen for det planlagte gruveanlegget ved Engebø i Naustdal Kommune ble det i 2007 og 2008 gjort målinger av strømforhold, turbiditet, hydrografi og oksygen i dypbassenget der deponering av gruveavgang er planlagt. Det ble gjort strøm- og turbiditetsmålinger i tre perioder, for å dekke sesongmessige variasjoner i fjorden. I tillegg er det gjort målinger av saltholdighet, temperatur, oksygeninnhold og, noen ganger, turbiditet, fra overflate og til nær bunn, med profilerende instrument.» «Hydrografimålingene viste generelt lite variasjon i saltinnhold og temperatur i dypvannet. Det var også svært homogene forhold i det meste av vannsøylen fra bunn og opp til ca 150 m dyp. En større vannutskiftning ser ut til å ha funnet sted i løpet av våren, med tilhørende vertikale forflytninger av vannmasser. Det meste av vannvolumet under ca 100 m dyp ble da enten skiftet ut eller forflyttet oppover i vannsøylen. Siden fjorden ikke har en grunn terskel kan slike dypvannsutskiftninger foregå mer eller mindre kontinuerlig, men kan også ha mer episodisk karakter som respons på tetthetsendringer i kystvannet utenfor. Det var bra oksygenforhold (60-90 % metning) i dypbassenget ved alle måletidspunkt. Dette indikerer også at jevnlig vannutskiftning finner sted.»
2008-09-01 [NIVA] Strøm, turbiditet og hydrografi i fjordbassenget utenfor Engebø, Førdefjorden - Målinger utført for konsekvensutredning for deponi av gruveavgang
|
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
|
NIVA sier:
«Hydrografiske målinger tyder på at det også kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvann i forbindelse med vannutskiftinger som svar på endring av lagdeling i kystvannet utenfor fjorden. Dette kan ha potensiale til å bringe suspenderte partikler opp mot 150-100 m dyp. Lagdeling av vannmassene som følge av tetthetsforskjeller vil hindre en transport av partiklene høyere opp i vannmassen.»
2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining |
|
|
NIVA sier:
«I et eget delprosjekt for Nordic Mining er det gjennomført et måleprogram for hydrografi, strøm og turbiditet i 2007-2008 (Sundfjord og Bjerkeng 2008). Resultater derfra viser at det på dyp større enn 200 m er ganske homogent sjøvann med saltholdighet2 omkring 35 og temperatur omkring 8 °C, og med tetthet mellom 1027,0 og 1027,4 kg/m3. I de 5 dybdeprofilene som er målt fra oktober 2007 til slutten av mai 2008 øker tettheten med maksimalt 0,05 kg/m3 i de dypeste 100 m av hver profil, med unntak av ett tilfelle der tettheten øker med 0,10 kg/m3 i dette dybdeintervallet»
2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining |
|
|
NIVA sier:
«Selv med sjøvanntilsetning før utslipp til et faststoff-innhold på 4 volum-% vil utslippsstrømmen være betydelig tyngre enn dypvannet i fjorden, slik at utslippsstrålen synker ganske raskt etter utslipp mens det fortynnes videre. Hvor stor fortynningen er når strålen treffer bunnen, vil variere med utslippshøyde over bunnen, utslippsdiameter og utslippshastighet.»
2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining |
|
|
HI sier:
«Hydrografiske målinger tyder på at det skjer store naturlige vertikalforflytninger av vann i forbindelse med vannutskiftninger både over og under terskeldypet på 220 m. Ved innstrømning av vann i dypere lag av fjorden har det vært observert oppløfting av vann i størrelsesorden 100 m. Dette tyder på at særlig i den siste fasen av driften når utløpet av avgangsrøret heves opp mot 125-150 m dyp kan det være økt risiko for at finpartikulart materiale periodevis kan transporteres opp mot overflatelaget»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA |
NIVA’s svar:
«Konklusjonen blir at HI etter vår mening har lagt for liten vekt på betydningen av at vannmassene i Førdefjorden er sjiktet (se figur 6 ovenfor) og at sjiktningen vil være en barriere for opptrengende vann under en dypvannsutskiftning, slik at gammelt bassengvann (under terskeldyp), strømmer ut ved midlere vanndyp (100-150 m) (se figur 7 ovenfor). Tilfeller med svært svak sjiktning i overflatelaget (som er en forutsetning for HI sine argumenter) vil forekomme svært sjelden i Førdefjorden (pga betydelig ferskvannstilførsel selv i de tørreste delene av året).»
|
|
Problemstilling nr.2. Kan avgangspartikler transporteres fra utslippsrøret og oppover i vannmassen og eventuelt helt opp i overflatevannet?
HI sier:
«HI hevder at det skjer store naturlige vertikalforflytninger av vann i forbindelse med vannutskiftninger både over og under 220 m dyp (terskeldypet ved Svanøy). Disse utskiftningene vil ha gradvis større effekt på vertikaltransport av finstoff fra avgangen etter hvert som deponiet bygger seg opp og bunndypet reduseres. Risikoen for at partikkelholdig vann transporteres opp mot overflatelaget er størst når avgangsrøret er hevet til 125-150 m dyp (sluttfasen av gruvedriften). HI mener Basert på hydrografiske målinger i ytre del av Sognefjorden mener at 1-2 ganger i året vil det kunne inntreffe en betydelig vertikal hevning av dypvann (kraftig nordavind) med risiko for partikkelspredning til øvre vannlag.»
«HI bygger sine argumenter på generell kunnskap om vannutskiftning i norske fjorder, hydrografiske målinger i ytre del av Sognefjorden siden 1935 mener, og erfaringer fra Titaniaprosjektet og bruk av modellen ”Fjordmiljø”.»
|
NIVA sier:
«NIVA hevder at skyen med partikler som kommer ut av røret har høy egenvekt og vil synke som en homogen sky mot bunnen samtidig som du får en separasjon av grove og fine partikler. De fineste partiklene vil ha lang oppholdstid i dypvannet og fanges opp av fjordens naturlige strømsystem. Under dypvannsutskiftninger vil finstoff fra avgangen kunne transporteres høyere opp i vannmassen, men ikke høyere opp enn til 100 -150 m vanndyp. Samtidig med at dypvannet presses oppover skjer det en stor fortynning av partikkelholdig vann med innstrømmende vann. NIVA hevder at tetthetssjiktningen i 100-150 m dyp, som er et tilnærmet permanent fenomen, vil hindre at bassengvannet transporteres gjennom denne tetthetsbarrieren. Selv ved ekstraordinære hydrografiske forhold hvor sjiktningen er svakere vil konsentrasjonene av partikler være så lave i det vannet som transporteres oppover at det har ingen negative effekter på livet i sjøen, i følge NIVA.»
«NIVA bygger sine argumenter på opplysninger om utslippsarrangementet på Engebø (forhold mellom sjøvann, ferskvann og partikler i avgangsrøret, partiklenes egenvekt, rørdiameter og hastighet i røret), modellering av avgangsskyen, utsynkingstester og erfaringer fra andre sjødeponeringsprosjekter (for eksempel Hustadmarmor), samt generell kunnskap om vannutskiftning i norske fjorder.»
|
| HI sier: «For å verifisere vannbevegelse gjennom hele året og i utskiftningssituasjoner burde strømprofiler fra overflate til bunn i den dypeste delen av det planlagte deponiet og utover i fjorden vært overvåket over et langt lengre tidsrom og over et mye større område enn det som ble gjort under arbeidet med konsekvensutredningen.» 2010-05-20 [HI] Nye hydrografimålinger i Førdefjorden utført av Havforskningsinstituttet ifm Nordic Mining sin søknad om utslippstillatelse av gruveavgang |
Fosså sier:
«Ein kan greie ut konsekvensane av gruvedrift i femti år, men ein kan ikkje greie ut seg vekk ifrå at dette vil få store biologiske konsekvensar. Vår konklusjon er at dei svære mengdene som skal sleppast ut, ikkje representerer berekraftig utvikling.»
Kommentar: HI's faglige råd til Fiskeridirektoratet er at det er nødvendig med en langvarig overvåkning av strømningsforholdene i fjorden. Samtidig sier sjefen for gruveteamet at videre undersøkelser ikke vil endre HI's konklusjon. Med andre ord sies det at det gis faglige råd til Fiskeridirektoratet uavhengig av forskningsresultatene. |
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
|
|
|
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
|
HI sier:
«Hydrografi tatt under toktet i oktober 2011 viser at dypvannet på nytt er skiftet ut helt til bunns siden mars 2011 (Fig. 1 og 2). Saltholdigheten er noe lavere mens temperaturen har gått tydelig ned. Bunnvannet inne på gyteområdet på Redalsvika er også skiftet ut siden mars 2011 (Fig. 3), og innenfor terskelen i Ålasundet er vannet skiftet ut ned til ca 250 m dyp (Fig. 1). Ute ved Oddane like sør for Florø kan to sjikt med varmere og saltere vann observeres på henholdsvis ca 200 m og 250 m dyp. Dette tyder på transport av ulike vannmasser i de intermediære vannlagene, inn eller ut av fjorden. Hydrografidataene viser stor dynamikk i vannutskiftingen i hele fjordsystemet.»
|
|
|
HI's faglige råd:
«Mellomlagsstrømmer kan periodevis løfte partikkelskyene opp i vannsøylen, muligens helt opp i overflatelagene.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:
«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA sier:
«Konklusjonen blir at HI etter vår mening har lagt for liten vekt på betydningen av at vannmassene i Førdefjorden er sjiktet (se figur 6 ovenfor) og at sjiktningen vil være en barriere for opptrengende vann under en dypvannsutskiftning, slik at gammelt bassengvann (under terskeldyp), strømmer ut ved midlere vanndyp (100-150 m) (se figur 7 ovenfor). Tilfeller med svært svak sjiktning i overflatelaget (som er en forutsetning for HI sine argumenter) vil forekomme svært sjelden i Førdefjorden (pga betydelig ferskvannstilførsel selv i de tørreste delene av året).»
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
|
HI sier:
«Drivkrefter for strøm i dypet er hovedsakelig tidevannskraften og variasjoner av lagdelingen i kystvannmassene. Total strøm er summen av de ulike strømkomponentene. Tidevannsstrømmen er ikke noen effektiv transportmekanisme siden den skifter retning så ofte. Strømmer skapt av endringer i kystvannmassene vil derimot kunne skape svake, men relativt langvarige strømmer (varighet på flere dager). Dette er av betydning for vannutskiftning, og selv en strøm på bare 5 cm/sekund vil flytte vannmassene nesten 5 km i løpet av ett døgn.»
|
Miljødirektoratet sier:
«I norske fjorder vil vannlaget hvor primærproduksjon skjer, og hvor planteplankton produseres, begrense seg stort sett til de øvre 20-30 m (Eufotisk sone). Derfor anbefales det at avgang føres ut dypere enn dette dypet i norske fjorder. I tropiske områder, avhengig av avstanden fra kysten, kan imidlertid denne sonen strekke seg ned til 100 m. Av den grunn er det en internasjonal oppfatning om at sjødeponering av gruveavgang skal i prinsippet foregå under 100 m dyp. Men her kommer de lokale forholdene inn og behovet for egnethetskriterier som er stedbundne.»
Fra miljødirektoratet.no (TA2715-2010): Bergverk og avgangsdeponering: Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov |
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
