Partikkelspredning
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-06-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 6:«HI mener at effekten av Magnafloc 155 ikke vil redusere partikkelspredningen.»
FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
NIVA sier:
«Hydrografiske målinger tyder på at det også kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvann i forbindelse med vannutskiftinger som svar på endring av lagdeling i kystvannet utenfor fjorden. Dette kan ha potensiale til å bringe suspenderte partikler opp mot 150-100 m dyp. Lagdeling av vannmassene som følge av tetthetsforskjeller vil hindre en transport av partiklene høyere opp i vannmassen.»
2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining |
|
HI sier:
«Spredningen av finfraksjonen er avhengig både av strømforholdene og avgangsrørets høyde over naturlig sjøbunn. Etter 5-7 år er avgangsrøret allerede hevet med omlag 50 m fra 275 m til 225 m dyp, som er nær terskeldypet på ca. 220 m. Vannutskiftningen øker erfaringsmessig fra de dypeste partiene av fjordbassenget mot terskeldypet. Det forventes derfor at finfraksjonen fra utslippet etter hvert spres over større deler av fjorden innenfor terskelen, og partikkelskyen vil også periodevis kunne transporteres utover terskelen ved Svanøy»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA |
NIVA’s kommentar:
«Konklusjonen er at beskrivelsen av spredning i KUen er basert på modellberegninger som kvantifiserer blandingsprosesser og utsynkingsrater i fjordbassenget mellom Engebø og terskelen ved Hegreneset. Konsentrasjonene av partikler i det mest turbide laget langs bunnen er lavt og representerer ingen miljørisiko for marine organismer med unntak av nærområdet til deponiet (noen hundre meter fra utslippspunktet) hvor mengden av partikler vil overskride 50 mg/l.»
|
HI sier:
«Etter 10-15 år er det oppgitt at avgangsrøret heves til omlag 175 m dyp (#32) dvs. over terskeldypet på ca. 220 m. Mellom terskeldypet og overflatelaget er det i fjordene ved siden av tidevannsstrømmene også betydelige vannutskiftninger forårsaket av trykkforandringer i kystvannet utenfor (intermediære strømmer). Beregninger utført med "Fjordmiljø"-modellen ved Haforskningsinstituttet viser at midlere oppholdstid av vannet over terskeldypet mellom Svanøy og Engebø er omlag 11 døgn mens synketiden for finpartiklene fra avgangsrøret (på 175 m dyp) til under terskeldypet er ca. 17 døgn. Dette medfører at etter 10-15 års drift vil en ukjent del av de omlag 900.000 tonn per år av finpartikulært materiale også kunne spres utover terskelen ved Svanøy, ca. 20 km utenfor utslippet ved Engebø. Spredningen av partikler til fjordområdet utenfor Svanøy vil gradvis øke ettersom avgangsrøret heves oppover til ca. 125 m dyp, ca. 25 m over makshøyden på deponiet ved avsluttet drift.»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA |
NIVA’s kommentar:
«Konklusjonen er at fordi HI har basert sin uttalelse på for lav synkehastighet av partikler (en faktor på 10 for lav), ikke har tatt inn i vurderingen effekten av flokkulering av små partikler som øker utsynkingen ytterligere og etter vår mening gjort en for grov vurdering av effekten av vannets oppholdstid i bassenget mellom Engebø og Hegreneset, så vil uttalelsen om at en ukjent andel av finfraksjonen bli transportert lengre enn til Svanøy bli misvisende. Vår modellering sannsynliggjør at mengde partikler i bunnvannet (hvor konsentrasjonen vil være høyest) vil være lavere enn nivået hvor noen organismegrupper blir negativt påvirket allerede noen hundre meter fra utslippet, selv når en ser bort fra naturlig aggregering av finfraksjonen.»
«Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden» |
HI sier:
«Vi konkluderer med at det ikke på noen måte er sannsynliggjort at finfraksjonen vil bindes av Magnafloc. Selv om kjemikaliet skulle virke, er det bare en liten prosentandel som bindes. Derfor vil det dannes en partikkelsky som sprer seg i fjordsystemet utover det arealet som betegnes som deponeringsområde. Siden utslippsrøret stadig må heves, vil partikkelskyen dannes grunnere og grunnere, og etter noen år er sannsynligheten stor for at den også sprer seg ut forbi terskelen ved Svanøy. Periodevis kan utskiftningen av dypvannet løfte partikkelskyen enda høyere, og oppadstigende mellomlagsstrømninger kan også føre partikkelskyen helt opp til brakkvannslaget i overflaten. Våre betraktninger viser også at det påvirkede bunnareal, og også vannmasser, vil komme til å bli fem-doblet i forhold til det som er antatt i KU»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA |
NIVA’s kommentar:
«Konklusjonen blir at nyere forsøk med Magnafloc (etter at KUen var sendt på høring) bekrefter antagelsen om at Magnafloc er et effektivt flokkuleringsmiddel ved dosering slik forutsatt i utslippssøknaden. Det er vesensforskjeller i HIs og NIVAs oppfattning av hvordan slurryen med avgang brer seg etter at den kommer ut av utslippsrøret på dypt vann i Førdefjorden. Det innebærer også at det er store meningsforskjeller om hvor langt finfraksjonen fraktes utover Førdefjorden, hvor høyt opp i vannmassen finfraksjonen forflytter seg og hvor store bunnarealer som påvirkes (i betydning negativ miljøkonsekvens).»
|
De forskningsetiske prinsippene:
6. Forskeren og forskningsinstitusjonen har ansvar for å utøve sannferdig forskningspraksis.
«Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. Forskningen skal ikke skjule, fordreie eller forfalske noe, dette være seg i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. I henhold til Forskningsetikkloven kan saker framlegges for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.»
2010-01-18 [De nasjonale forskningsetiske komiteene] Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi
|
|
Problemstilling nr. 1. Hvor langt transporteres avgangen fra utslippspunktet i Førdefjorden?
HI sier:
«HI hevder at kornfordelingen av avgangen ikke er avklart, slik at mengde finfraksjon ikke er kjent. HI refererer til finfraksjonen som den fraksjonen som har en kornstørrelse < 40 µm (som i følge Stokes lov har en synkehastighet på 130 m pr.døgn). HI hevder at De minste partiklene spres utover mot terskelen ved Svanøy som ligger 20 km fra utslippspunktet og at spredningen skjer horisontalt i vannmassen og ikke langs bunnen slik NIVA hevder. HI hevder at luft og ferskvann i avgangsledningen vil bidra til at spredningen av partikler skjer høyere oppe i vannmassen og at problemet øker etter hvert som deponiet bygger seg opp. HI mener at det bør kjøres en 3 D-numerisk simuleringsmodell (basert på målinger) for spredning av finfraksjonen i fjorden.»
«HI bygger sine argumenter på Arne S.Nielsen sitt høringsnotat når det gjelder usikkerhet omkring avgangens kornfordeling og effekten av Magnafloc. For øvrig baserer utsagnene seg på prinsipiell kunnskap om sirkulasjon i fjorder og erfaringer fra deponering av gruveavgang i Dyngadjupet (Titania) på 1980-tallet, hvor det ble påvist større spredning av finstoff enn antatt.»
|
NIVA sier:
«NIVA hevder at 90 % av avgangen sedimenterer innenfor en avstand på 300-400 m fra utslippspunktet og at de resterende 10 % sedimenterer hovedsaklig innenfor Hegreneset (ca.10 km fra utslippspunktet).»
«NIVA bygger sine argumenter på lovbestemte synkehastigheter av ulike kornfraksjoner, avgangens spesifikke egenvekt (som er uvanlig høy), utsynkningsforsøk, erfaringer med naturlig flokkulering av partikler i sjøvann, eksperimentelt arbeid med tilsetning av flokkuleringsmidler (Magnafloc) og strømdata og hydrografiske data (salt og temperatur) fra fjorden.»
|
Problemstilling nr.3. Hvor stort bunnareal vil bli nedslammet av gruveavgang?
HI sier:
«HI hevder at nedslammingen finner sted i hele bunnområdet mellom Svanøy og Engebø og at 80 % av finfraksjonen sedimenterer her (innenfor ca. 20 km fra utslippspunktet; bunnareal ca. 15 km2 ). Dvs. 20 % kan sedimentere lenger vekk enn Svanøy. I følge HI vil det etter 50 år avsettes i gjennomsnitt ca. 1,3 m avgang på sjøbunnen mellom Engebø og Svanøy (dette gir en sedimenttilvekst på 2,6 cm pr.år). HI påpeker at sedimenttilveksten av finfraksjon vil være større nærmere utslippsledningen hvor nedslammingen av finfraksjonen i løpet av 50 år vil kunne komme opp i 3-4 m over naturlig sjøbunn (dette gir en sedimenttilvekst på 6-8 cm/år).»
«HI bygger sine argumenter på at store deler av finfraksjonen spres lenger enn til Hegreneset og at transporten av finstoff også kan skje høyt oppe i vannmassen (se prinsippskisse i vedlegg 1 i høringsuttalelsen). Det betyr også at det er et større bunnareal som blir påvirket av nedslamming enn hva som fremgår av konsekvensutredningen»
|
NIVA sier:
«NIVA hevder at 90 % av avgangen vil sedimentere innenfor 300- 400 m fra utslippet og at det bunnarealet som vil være nedslammet etter 50 års drift vil være ca. 3 km2. Det forutsetter at det skjer hyppige utrasninger i deponiet og at skråningen på deponiet er under 10 grader. Utenfor dette deponiarealet vil det være en randsone hvor finfraksjon sedimenterer (arealet ut til Hegreneset, når selve deponiarealet er fratrukket, er ca. 3 km2 ). Hvis hele finfraksjonen sedimenterer innenfor Hegreneset vil det gi grovt beregnet en gjennomsnittlig sedimenttilvekst i randsonen på 6 cm/år, som i følge NIVA er en sedimenttilvekst på samme nivå som i fjorder som er påvirket av breslam.»
«NIVA bygger sine argumenter på det samme grunnlaget som er gjengitt under problemstilling 1, samt matematiske beregninger av sedimentasjonsrater.»
|
Fosså sier:
«Fosså presenterte nye data som viser at botnvatnet i fjorden blir løfta heilt opp til overflata av vasstraumar frå Atlanterhavet.»
«Frykta er at det ein pumpar ned, kjem opp att i dei øvste vasslaga, sa Fosså som viste til at Førdefjorden er eit viktig gyteområde for den truga kysttorsken.» 2010-05-06 [Fosså/NRK] - Kan øydeleggje ein heil fjord |
|
2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
HI's faglige råd:
«Vi kan ikke se at man per i dag har et tilstrekkelig empirisk grunnlag til å kunne vurdere hvilke konsekvenser gruvedriften vil ha på laksebestanden i Nausta. Ifølge kap. 6.3 i stortingsproposisjon 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal føre-var-prinsippet anvendes ved manglende kunnskap»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:
«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA sier:
«Hydrografiske målinger tyder på at det også kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvann i forbindelse med vannutskiftinger som svar på endring av lagdeling i kystvannet utenfor fjorden. Dette kan ha potensiale til å bringe suspenderte partikler opp mot 150-100 m dyp. Lagdeling av vannmassene som følge av tetthetsforskjeller vil hindre en transport av partiklene høyere opp i vannmassen.»
2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining |
HI's faglige råd: [1] «Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.» HI's faglige råd: [2]«Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.» HI's faglige råd: [3]«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.» HI's faglige råd: [4]«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand: [1] [2] [3]
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
NIVAs kommentar til HI's påstand: [4]
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
|
HI's faglige råd:
«Testen med Magnafloc er helt uten relevans for virkeligheten. I laboratorieforsøk er det brukt en konsentrasjon av Magnafloc som er flere tusen ganger høyere enn det som er planlagt brukt i praksis. Det er ingen dokumentasjon på at finfraksjonen i praksis vil bindes.»
HI's faglige råd:
«Mange konklusjoner om effekter på økosystem og naturverdier i KU-en bygger på at finfraksjonen av gruveavfallet ikke skal spre seg mye utover selve deponiområdet. Dette bygger blant annet på at finfraksjonen skal kontrolleres og sedimenteres ved hjelp av Magnafloc. Vi kan ikke se at effekten av Magnafloc er dokumentert. Derfor er vår vurdering av effektene av gruveavfallet langt mer alvorlig enn det som det konkluderes med i konsekvensutredningen.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 6:
«HI mener at effekten av Magnafloc 155 ikke vil redusere partikkelspredningen.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVAs kommentar til HI's påstand: «Konklusjonen blir at nyere forsøk med Magnafloc (etter at KUen var sendt på høring) bekrefter antagelsen om at Magnafloc er et effektivt flokkuleringsmiddel ved dosering slik forutsatt i utslippssøknaden.» «Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart (dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet.» 2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden |
2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
HI sier:
«…finmalt avfallstoff kan spres langt utover deponiområdet…»
|
|
Fosså sier:
«Resultatene viser at det er stor spredningsfare, mye større enn antatt i konsekvensutredningen.»
2014-05-23 [Fosså] Fjorden blir usunn
|
NIVA sier:
«I rapporten til Havforskningsinstituttet har de sett på partikler som ikke har egenvekt.»
2014-05-23 [NIVA] Fjorden blir usunn
|
HI sier:
«På forhånd er det ikke godt å si nøyaktig hvor stort areal som blir berørt, til det er kunnskapen om spredningen av svevende gruvepartikler for dårlig.»
|
|
HI sier om: Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden «Analysene av observasjoner og strømmodellresultater er mangelfulle. Den viktigste mekanismen for transport av vannmasser i dypet av fjordene er ikke omtalt eller analysert.» 2014-10-27 [HI] TILLEGGSUNDERSØKELSER FOR ENGEBØPROSJEKTET |
Sintef svarer: «Kommentarene fra HI viser etter vår mening at man ikke har satt seg godt nok inn i viktige deler av rapporten.» «Det er feil at tetthetsdrevne strømmer ikke er omtalt eller analysert i rapporten, dette diskuteres for de ulike lagene i fjorden inkludert bunn. Her fra side 13: "Førdefjorden har en dyp terskel og god utveksling med kystvannet utenfor (se for eksempel Sundfjord og Bjerkeng, 2008). Terskelen på ca. 200 m ligger under kyststrømmen og vannutskiftingen i fjorden har dermed sammenheng med tetthetsvariasjonene til atlantisk vann utenfor fjorden. Videre har virvler i kyststrømmen stor betydning for dynamikken i området. De påvirker tettheten av vannet utenfor Førdefjorden. McClimans et al. (2009) viser betydningen av denne dynamikken for Fensfjorden sør for Førdefjorden og de viser videre at slike virvler har sammenheng med variasjon i kyststrømmen ut fra Skagerrak. Virvlene har en størrelse på 50-100 km og er representert i modelloppsettet som dekker SørNorge (Figur 2). Modellen vil således kunne gjengi variabiliteten forårsaket av disse virvlene, men det kan være faseforskjeller grunnet vekst av forstyrrelser som ikke er med i modellen." Det er virvler i kyststrømmen som i hovedsak påvirker tetthetsdrevne innstrømninger i dypere lag i Førdefjorden (terskelen på 200 m ligger under kyststrømmen der vinddreven upwelling råder). Temaet diskuteres videre inngående på side 13-30. I tillegg er figurer som viser strømfart over en måned ved et bestemt dyp vist for alle målestasjoner. Figurer er plukket ut for å vise perioder med både god og dårlig samsvar med modellen (Figur 24, 27, 29, 32, 36, 39, 41 og 42). En kan se eksempler på episodisk forhøyede strømhastigheter i flere av disse figurene. Strømningsforholdene på de ulike lokalitetene er mer komplisert enn at man har en ren innstrømning og utstrømning, og sammenligning av simulert fart og retning med observasjoner er også vist for ulike dyp (Figur 23, 26, 28, 31, 34, 35 og 38). Flere av disse figurene viser data for bunnen. For å utfylle bildet og vise modellenes resultater ift. observasjoner er månedsmiddel med variabilitet vist i appendiks.» 2015-03-27 [Sintef/OEP] Svar fra Sintef på HI's kritikk av Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden |
HI sier om: Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden «Den valgte måneden, mars, framkommer fra strømmodell-rapporten som en relativt strømsvak måned.» 2014-10-27 [HI] TILLEGGSUNDERSØKELSER FOR ENGEBØPROSJEKTET |
Sintef svarer: «Kommentarene fra HI viser etter vår mening at man ikke har satt seg godt nok inn i viktige deler av rapporten.» «Kriteriet for valget av mars var å velge den måneden som representerte den største spredningen i nåtidssimuleringen. Dette ble gjort med utgangspunkt i hvilken måned simuleringene viste det største vannvolumet med konsentrasjoner over 1 ppm. Dette er vist gjennom året i figur 11 i rapporten "Simuleringer av partikkelspredning i Førdefjorden fra planlagt sjødeponi". Denne kurven starter i august 2013 og går ut juli 2014, så det høye nivået en ser omkring dag 250 gjør at mars kommer ut med det høyeste snittet. Dette er tilfelle til tross for at mars er en relativt strømsvak måned, siden transporten av partikler er mer komplisert enn det som kan leses ut av strømmen på enkeltstasjoner. SINTEF Fiskeri og havbruk har kun modellert strøm i dette prosjektet. Partikkelsimuleringene er gjort av SINTEF Materialer og Kjemi i samarbeid med DNV GL.» 2015-03-27 [Sintef/OEP] Svar fra Sintef på HI's kritikk av Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden |
HI sier:
«Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt. Vi skal overvåke og forske for å levere det faglige grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av Norges hav- og kystområder. I rådgivingen legger vi alltid den best tilgjengelige kunnskap til grunn.»
|
|
2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
Regjeringen sier:
Vil alt livet på fjordbunnen dø?
«Det meste av bunnlivet i Førdefjorden kommer ikke til å påvirkes av gruvevirksomheten. Det er det som lever på bunnen i selve deponiområdet (ca. 3 km2) som vil gå tapt i de årene deponering pågår. Når deponeringen er over vil det dannes nytt liv på bunnen i deponiområdet innen 10 år.»
|
|
Regjeringen sier:
Vil giftige partikler spre seg i fjorden?
«Det er lav risiko for at partiklene sprer seg utenfor deponiområdet. Partiklene inneholder heller ikke miljøgifter, jf. pkt 4.6.1 i vedtaket.»
|
|