Føre-var prinsippet
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling:«Vi mener konsekvensene av tiltaket for disse viktige regionale og nasjonale interessene er mangelfullt utredet. Dette mangelfulle kunnskapsgrunnlaget tilsier at føre-vâr-prinsippet kommer til anvendelse. Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag. Fiskeridirektoratet vil derfor tilrå at innsigelsen blir tatt til følge.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
Fosså sier:
«Bunntråling og skjellskraping tar livet av mer fisk og andre organismer enn det som tas opp med disse redskapene. Det er også påvist at denne typen av fiske har ødelagt viktige naturtyper, slik som korallrev, noe som betyr både tap av biodiversitet, og tap av viktige oppvekstområder for fisk.»
«Vi trenger derfor mer kunnskap om utbredelse og betydningen av korallrev, svamper, og andre organismer som lever på havets bunn.»
«Det tilbakevendende spørsmålet er om vi skal tillate eller forby bruk av bunntrål og andre fiskeredskaper som ødelegger havbunnen, sier Jan Helge Fosså, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han har tro på utvikling av nye metoder og til dels forbedring av de redskapene vi har i dag.»
2008-04 [Fosså] Livet på havbunnen skades av hardhendt fiske
|
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
|
HI sier:
«Om gruvevirksomhet får negative følger for laksefisk avhenger i første rekke av om vannkvaliteten forringes i de vannlagene hvor fisken oppholder seg. Det foreligger en del studier fra andre deler av verden om effekter av gruvevirksomhet på laksefisk, men kunnskapen er i dag for dårlig til at vi kan fravike føre-var-prinsippet i forvaltningen av laksefjordene våre.»
|
De nasjonale forskningsetiske komiteene sier:
6. Forskeren og forskningsinstitusjonen har ansvar for å utøve sannferdig forskningspraksis.
«Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. Forskningen skal ikke skjule, fordreie eller forfalske noe, dette være seg i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. I henhold til Forskningsetikkloven kan saker framlegges for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.»
7. Forskeren har et individuelt ansvar for egen forskningsvirksomhet, forskningstema og metode, så vel som for kvalitet i resultater.
«Forskeren har ansvar for å foreta en kritisk vurdering av hvorvidt egen forskning direkte eller indirekte vil kunne komme samfunnet til gode. Forskeren har et selvstendig ansvar for at forskningen direkte eller indirekte vil kunne komme samfunnet til gode og for å sikre at den ikke gjør skade. Forskeren har derfor plikt til å være kritisk overfor valg av tema og forskningsstrategi.»
10. Forskeren skal få klart fram hvilken grad av sikkerhet og presisjon forskningsresultatene kjennetegnes av.
«Spesielt skal forskeren være nøye med å klargjøre funnenes relative sikkerhets- og gyldighetsområde, og forskeren skal bestrebe seg på å påpeke eventuelle risiko- og usikkerhetsmomenter som kan ha betydning for eventuelle anvendelser av forskningsfunnene.»
11. Der hvor det foreligger plausibel, men usikker kunnskap om at en teknologisk anvendelse eller en utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for helse, samfunn eller miljø, skal forskere innen det angjeldende forskningsfeltet bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for anvendelsen av føre-var-prinsippet.
«Dette innebærer at forskeren skal samarbeide med andre relevante parter i anvendelse av føre-var-prinsippet. Føre-var-prinsippet defineres her på følgende måte: «Når menneskelige aktiviteter kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig rimelig, men usikker, skal man foreta handlinger for å unngå eller minske slik skade.» Dette prinsippet er viktig for store deler av den naturvitenskapelig-teknologiske forskning, og forskere har et medansvar for å legge forholdene til rette for vurderinger i forhold til føre-var-prinsippet.»
2010-01-18 [De nasjonale forskningsetiske komiteene] Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi |
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| HI's faglige råd: «Hovedkonklusjonen er at konsekvensutredningen med underlagsrapportene har vurdert mange viktige og relevante effekter av gruvevirksomhet og fjorddeponi på økosystemet og dets forskjellige arter. Vi har imidlertid vist at det er vesentlige mangler i dokumentasjonen av gruveavfallets skjebne i fjorden og således tolkningen av økologiske effekter. Videre har vi til dels helt andre vurderinger av effekten av de planlagte inngrepene på en rekke fiskearter og økosystemet som helhet.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling:
«Vi mener konsekvensene av tiltaket for disse viktige regionale og nasjonale interessene er mangelfullt utredet. Dette mangelfulle kunnskapsgrunnlaget tilsier at føre-vâr-prinsippet kommer til anvendelse. Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag. Fiskeridirektoratet vil derfor tilrå at innsigelsen blir tatt til følge.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
|
|
|
HI's faglige råd: «Vi kan ikke se at man per i dag har et tilstrekkelig empirisk grunnlag til å kunne vurdere hvilke konsekvenser gruvedriften vil ha på laksebestanden i Nausta. Ifølge kap. 6.3 i stortingsproposisjon 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal føre-var-prinsippet anvendes ved manglende kunnskap»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:
«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
|
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
|
Nepstad sier:
«Administrerende direktør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet tror ikke sjøørretten vil bli utryddet selv om oppdrettsnæringen vokser. - Men noen stammer kan forsvinne, sier han.»
«Den norske lakseproduksjonen vil kreve enorme landareal om den skulle flyttes på land. Dessuten er teknologien fortsatt ulønnsom. Vi må heller spørre oss hvordan vi kan utnytte den unike kysten vår. Og da kommer vi til spørsmålet om hvor mye vi skal si er en akseptabel miljøpåvirkning. Jeg mener det er et politisk spørsmål om hvor mye påvirkning man skal tåle, og det spørsmålet må politikerne svare på, sier Nepstad til BT.» 2015-01-27 [Nepstad] Tror ikke på landbasert oppdrett |
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
