Kysttorsk
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 3:«Havforskningsinstituttet (HI), som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika. Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
|
HI sier:
«Gyteområdene på Redalsvika og Gjelsvika i Førdefjorden er også viktige oppvekstområder for ungtorsk. Fra siste tokt i Førdefjorden (oktober 2011) ble det i disse områdene fisket med trollgarn (2 standard garn pr garnlenke, maskevidde fra 10 til 14 omfar, en natt fisketid) på områder grunnere enn 10 m dyp (hovedsakelig 1-6 m dyp).De største fangstene (opp til 20 torsk pr. garnlenke) ble tatt i området rundt Gryteskjeret som befinner seg ved innløpet til Redalsvika på Engebøsiden av innløpet.»
|
Kart som viser torsk ved Vevring/Naustdal og kart som viser torsk eller langs norskekysten. |
| Artsdatabanken sier: «I rødlista som ble utgitt i 2006 var kysttorsk nord for 62° N vurdert som Sterkt truet (EN), mens kysttorsk i Skagerrak og nordsjøtorsk ble vurdert til kategorien Nær truet (NT). I den siste rødlista fra 2010 valgte Artsdatabanken å vurdere torsk kun på artsnivå, fordi metodikken ikke er egnet for en slik inndeling.» 2012 [Artsdatabanken] Hva er forskjellen på rødlista fisk og fisk med rødt lys? Artsdatabanken har ikke vurdert kysttorsk som truet etter 2010. Kysttorsk har status LC som er samme status som for torsk. HI unnlater å opplyse om relevant informasjon vedrørende torsken i Førdefjorden. |
|
|
Hi's faglige råd:
«Torsken må også svømme gjennom dumpingsområdet for å komme inn til gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika, og også når den skal inn gjennom Ålasundet til det nylig påviste gytefeltet innerst i fjorden ved Førde.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 3:
«Havforskningsinstituttet (HI), som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika. Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
Naustdal kommune sier: (Fra forslag til reguleringsplan): «Sjøbotnen utanfor Engebø der deponiet er planlagt er omlag 300m djup, og skrånar jamnt ned mot 350m djup lenger ute. Fjordsidene er svært bratte. Det er ein terskel på 50m djupne ved Ålasundet, og ein terskel på 312m djupne ved Hegreneset. Etter endt dagbrotsdrift (15 år) vil deponiet ha ei maksimumshøgde på om lag 220m djup. Etter avslutta drift (50 år) vil deponiet ha ei maksimumshøgde på om lag 150m djupne, og dekke om lag 2.9km2.» 2011-05-11 [NK] REGULERINGSPLAN FOR RUTILUTVINNING I ENGEBØFJELLET - VEDTAK AV PLAN |
|
HI's faglige råd: [1]
«Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.»
HI's faglige råd: [2]
«Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.»
HI's faglige råd: [3]
«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.»
HI's faglige råd: [4]
«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand: [1] [2] [3]
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
NIVAs kommentar til HI's påstand: [4]
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
|
| HI's faglige råd: «Mellomlagsstrømmer kan periodevis løfte partikkelskyene opp i vannsøylen, muligens helt opp i overflatelagene.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:
«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
| HI sier:
«HI antar at torsken i Førdefjorden er en egen genetisk torskestamme. Dette baserer seg på kunnskap om at kysttorsken er genetisk forskjellig fra fjord til fjord.»
2014-11-04 [HI] Tilleggsundersøkelser i Førdefjorden – høring i innsigelsessak
|
|
| HI sier:
«Vi er enig i prinsippet at voksen fisk vil svømme vekk fra partikkelskyene men en konsekvens kan da være at fisken snur og ikke når fram til gyteområdene i fjorden. Dette fordi mekanismene torsken bruker for å finne tilbake til gyteområdene er ukjente, og det samme gjelder vandringsdyp hos kysttorsken. Utsagnet i DNV GL sin rapport nr. 2014‐1193 om at” Torsk på vei inn for å gyte i Redalsvika forventes ikke å bevege seg på stort dyp fordi den må passere en terskel på 50‐60 m rett før Redalsvika” har derfor intet faglig grunnlag.»
2014-11-04 [HI] Tilleggsundersøkelser i Førdefjorden – høring i innsigelsessak
|
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
| Klima og miljødepartementet sier: «Med bakgrunn i deponiets dybde og utbredelse er det sannsynlig at kysttorsken i liten grad vil komme i kontakt med partikkelskyen, og at den har gode muligheter for å vandre utenom eller over dersom den møter partikkelskyen.» 2015-06-05 [KLD] Nordic Mining ASA —tillatelse til gruvevirksomhet i Engebofjellet |
|
| Nofima sier: «Skrei og kysttorsk er same art, men ein mutasjon for to millionar år sidan fekk konsekvensar.» «Kromosomforskjellen mellom skrei og kysttorsk forhindrar at dei utvekslar genetisk materiale.» «Dette fører til at nye genkombinasjonar ikkje oppstår når skrei og kysttorsk vert kryssa, seier seniorforskar Øivind Andersen ved Nofima.» 2016-04-21 [Nofima] Forskare har løyst torskegåta |
|
