Partikkelspredning i forskjellige vannlag
Paktikkelspredningen er størst i de øvre vannlag hvor strømningshastigheten er størst. Det er i disse øvre vannlag hvor elver har sitt utløp, hvor forpellets går i oppløsning, avrenning fra land finner sted, snøsmelting skjer og nedbør faller. Enorme mengde næringssalter slippes også ut i disse vannlagene fra bl.a. oppdrettsanlegg. Spredningen avtar med dypet. Dette er beskrevet bl.a. i Kystovervåkningsprogrammet fra 2003.
«Vannbevegelse er avgjørende for sedimentering og lav vannbevegelse fører til at finpartikler sedimenterer i beskyttede områder, mens det på eksponert klippekyst kun er grove partikler som i hovedsak sedimenteres, om noe (Hiscock 1983). Da vannbevegelse normalt avtar med dypet (vinddrevet) vil finere partikler sedimentere på dypere vann selv på eksponert kyst. På de eksponerte kystovervåkingsstasjonene er det sjelden merkbart drag i sjøen fra strøm eller bølger under 10m. Avtagende vannbevelgelse gir tilsvarende økt sedimentasjonspotensialet. En økning i partikkeltilførslene på disse dypene påvirker livsbetingelsene og kan endre artssammensetningen. Da sedimentasjon er en naturlig prosess er selvfølgelig mange av artene som lever på dypere vann tilpasset partikkelbelastning og svakere lys. Men toleranseforskjeller ører til endret artssammensetning ved endret belastning.»
«HI har målt hydrografi i Førdefjorden. Målingene viser svært god vannutskiftning i hele vannsøylen med periodisk løfting av sprangsjiktet helt opp til ca. 50 meters dyp. HI's modellkjøringer samsvarer i stor grad med dette. Om vinteren (februar-mars) er det som regel ikke noe sprangsjikt i Vestlandsfjordene, noe som gir mulighet for at partikler kan komme opp i de øvre vannlag.»
«Er gjennomsnittlig strømhastighet et godt mål for å beregne partikkelspredning? Rapporten viser at strømhastigheten svært ofte er oppe i 10-15 cm pr. sekund og noen ganger også over 20 cm pr. sekund på bunnen av fjorden. Dette er tildels sterk strøm for finfraksjonen. Det er derfor ytterst viktig at disse episodene med sterk strøm inkluderes i modellene. Årsaken til svingningene er at Førdefjorden har ca 200 m dype terskler utover mot havet, og utskiftingen av fjordvannet med vannet utenfor kysten er derfor god, noe vi finner i en rekke fjorder langs Vestlandskysten.»
Det siste innspillet viser isolert at HI enten har til hensikt å underminere faktaopplysninger om prosjektet eller at de ikke har kunnskap nok til å kunne uttale seg om matematiske modeller og statistisk materiale. Innspillet ovenfor faller på sin egen urimelighet. Det stilles først spørsmålstegn om gjennomsnittsverdier kan benyttes for å gi et godt mål på partikkelspredningen. Svaret er ja og dette er barnelærdom, noe man bør forvente at gruveteamet hos HI også besitter. Det skrives videre at "svært ofte" er strømningshastigheten 10-15 cm/s. "Svært ofte" defineres som mer enn 50%, og nærmere 100% enn 50%. En gjennomsnittsverdi vil da være nærmere disse "svært ofte"-verdiene enn andre "svært sjeldne"-verdier. Når terskelfjorder omtales endres utstrekningen fra å gjelde Førdefjorden til å gjelde en rekke fjorder langs Vestlandskysten. En terskelfjord har dårlig vannutskiftning pga av terskelen med dertil lave strømninger.
Fra Wikipedia: «En terskelfjord er en fjordarm med trangt eller grunt innløp fra sjøen og dermed begrenset utskiftning av vann. Terskelen er vanligvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen.»
