Innsigelsessaken
Publisert: 2015-01-17 Sist oppdatert: 2016-05-02
I forbindelse med sjødeponisaken i Engebø har Fiskeridirektoratet region vest i brev av 10.09.2010 og oppfølgende brev av 13.09.2010 reist motsegn til reguleringsplanen for tiltaket. Direktoratet mente det bl.a. er mangelfull kunnskap om partikkelspredning i Førdefjorden og effekter på viktige bestander av fisk, særlig kysttorsk og ål.
«Fiskeridirektoratet region Vest uttalte seg til reguleringsplanen ved første gangs utlegging på bakgrunn av dei opplysningar som var kjende på det tidspunkt. Jf. vårt brev av 10.09.2010. I ettertid er det kome nye urovekkande opplysningar som vedkjem vårt ansvarsområde, om mogelege konsekvensar av planen og tiltaket. Vi vil derfor i denne uttalen legge størst vekt på desse opplysningane og konsekvensane dei kan få for fiskeri- og akvakulturnæringa i området og det marine biologiske mangfaldet. Denne uttalen kjem i tillegg til dei moment som er fremja i vår uttale av 10.09.2010.»
Den 10.02.2011 ble det gjort en 3 gangs utgreiing av motsegnet fra fiskeridirektoratet avdeling vest.
«Fiskeridirektoratet region vest har gått til motsegn mot planen, med utgangspunkt i merknad frå Havforskningsinstituttet (HI) og tiltaket sin verknad på det marine miljøet. Utval for plansaker kan velje å ta motsegna til følgje, og legge vekk planframlegget. Utval for plansaker kan òg velje å gjere endringar i planen, td. nye utgreiingar. Dersom det vert gjort vesentlege endringar i planen må planen leggast ut til offentleg ettersyn på nytt.»
«Fiskeridirektoratet region vest hevdar i motsegna at planen strir mot viktige regionale og nasjonale interesser. Det er ikkje teke omsyn til kva konsekvensar djupvassdeponiet, utslepp ved bruk av ferskvatn og sprenging vil få for gytefeltet for kysttorsk i Redalsvika og for ål i Grytelva og Redalselva. Konsekvensutgreiinga som er gjennomført har etter deira syn ikkje fått fram tilstrekkeleg med opplysningar om partikkeldrift og effektar på viktige bestandar av fisk, også sårbare fiskeslag.»
«Fast utval for plansaker i Naustdal kommune ønskjer å gå vidare med framlegg til reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune, og ber administrasjonen ta initiativ til meklingsmøte med fylkesmannen i høve til motsegna i brev dat. 10.09.10 frå Fiskeridirektoratet region vest.»
Mekling ble gjennomført 15. mars 2011 på Skei Hotell i Jølster. Meklingen førte ikke frem, og dette ble meldt i brev av 19.03.2011.
På grunnlag av høringsuttalelser fra berørte departementer og direktorater konkluderte tidligere Miljøverndepartementet med at det er behov for mer kunnskap før innsigelsen etter plan- og bygningsloven og søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven kan behandles. Miljøverndepartementet ba i brev av 13.03.2013 om tilleggsinformasjon knyttet til følgende forhold:
-
Dokumentasjon av sirkulasjonsmønsteret i fjorden og risiko for partikklespredning under og etter deponering. Dette vil innebære representative målinger av turbulens, strøm, trykk og hydrografi i hele vannsøylen samtidig utenfor kysten og inne i Førdefjorden. Målingene må vare et år for å fange opp sesongvariasjoner.
-
Ytterigere kartlegging av eventuelle gyteområder for fisk og av truete, nær truete og verdifulle arter og naturtyper i deponiområdet.
-
Oversende en mer spesifisert plan for deponering av avgangsmasser basert på nærmere undersøkelser og vurderinger av hvordan utsleippet bør arrangeres for å minimere risiko for spredning av finpartikler.
-
En utredning av bore-og sprengningsmønsteret bedriften vil benytte, hvilket lydtrykknivå som vil følge av dette og hvilke effekter dette kan få for fisk som torsk, ål og laks i ulike livsstadier. Mulige konsekvenser for de nærmeste oppdrettsanleggene bør og inngå.
-
Informasjon om tilførsel av ferskvann, eventuelt behov for vassdragsregulering og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand.Departementet ba også om en vurdering av konsekevensene for truete, nær truete og verdifulle atrer og naturtyper i Grytelva og Redalsvika ved økt utslipp av ferskvann.
Nordic Mining har ved brev av 30.09.2014 levert informasjon iht. brevet fra tidligere Miljøverndepartementet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber Fiskeridirektoratet og Klima- og miljødepartementet komme med nye vurderinger og påpeker i br evet at det er spesielt punkt 1 og 2 ovenfor som skal vektlegges.
Fiskeridirektoratet ber 07.10.14 Havforskningsinstituttet om å vurdere tilleggsrapportene som Nordic Mining leverte 30.09.2014.
Vurderingen fra Havforskningsinstituttet klar.
-
Strømmodellen som er brukt viser i liten grad potensialet for spredning
-
Med de nye mengdene av Magnafloc 155 som foreslås, blir konsentrasjonen av akrylamid (kreftfremkallende stoff) i utslippet økt og avstanden til grenseverdiene betydelig redusert
-
Rapporten konkluderer at videoen viser en fauna med få arter og individer. Denne konklusjonen stemmer ikke overens med den foreliggende dokumentasjonen. Faunaen er derimot typisk for en frisk og upåvirket fjord med minst normale tettheter av store bunndyr
-
Metoden til å undersøke ål er helt feilaktig og kan ikke gi svar på om det kan finnes modnende ål (blankål) i det påtenkte deponiet
-
Rapporten kommer ikke med nye opplysninger som rokker ved usikkerhet om torsk på vandring inn til gytefeltene kunne skremmes vekk av partikler og sprengninger
-
Det ble benyttet feil metodikk i forsøket på å påvise torsk på gytevandring. Både tidspunktet på året, garntypene samt stedene og måten de ble satt var uegnet til å undersøke gytevandring for torsk
-
Det er en rekke feil og mangler med observasjonene fra videoene som for eksempel feil artsbestemmelser og manglende registreringer av fisk som faktisk er tilstede på videoene. Et spesielt tilfelle er feilbestemmelsene av flere «Langer» som alle skal være blålange. Blålange er i følge Artsdatabanken rødlistet i 2010 som sterkt truet med koden EN.
-
DNV GL -rapporten konkluderer at ”Resultatene indikerer ingen viktige gytefelt for torsk i deponiområdet i prøvetakingsperioden”. Dette er som ventet da prøvetakingen foregikk for sent på året
-
Havforskningsinstituttet har tidligere vist at det i 2010 og 2011 var betydelig gyting av torsk både i Redalsvika og Gjelsvika
-
Havforskningsinstituttets undersøkelser i 2014 bekrefter og forsterker resultatene fra 2010 og 2011. I og rundt det mulige gruvedeponiet, og spesielt på Redals- og Liavika, er det funnet en av de høyeste konsentrasjonene av torskeegg i Sogn og Fjordane. Også i Gjelsvika, rett vest for deponiet, ble det funnet svært høye konsentrasjoner av torskeegg
-
Førdefjorden er også et viktig gyteområde for sandflyndre, brosme, gapeflyndre og skrubbe
-
Det er registrert store mengder langeegg vest for Engebøneset. Halvparten av langene fanget i en undersøkelse i 2008 var blålange. På videofilmene fra det planlagte deponiområdet ble det registrert unge individer av blålange. Dette kan tyde på at det er blålange som gyter her. Det vil i tilfelle bli historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen. Det må imidlertid genetisk prøvetaking av eggene for å konstatere om eggene er fra vanlig lange eller blålange
-
Havforskningsinstituttet vil anbefale at de foreslåtte grenseverdiene for fisk justeres både i henhold til føre-var-prinsippet og eksisterende litteratur på marin fisk. Tre forhold må vurderes; (1) at prosjektet dreier seg om industriskapte partikler av en type hvis effekter på livet i sjøen ikke er undersøkte, at det (2) må legges inn sikkerhetsmarginer basert på føre-varprinsippet, og at det (3) må foretas en vurdering på økosystemnivå
Klima- og miljødepartementet sin vurdering vil bli offentliggjort samtidig med Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt svar på innsigelsen.
Status: Innsigelsen fra Fiskeridirektoratet er knyttet til forurensningsmessige virkninger av det planlagte sjødeponiet. Det er derfor behov for å se innsigelsessaken i sammenheng med utslippssøknaden, som behandles av Klima- og miljødepartementet.
Reguleringsplan for Engebøfjellet - oversendelse av faktainformasjon
