Fiskeridirektoratet avdeling vest
Fiskeridirektoratet avdeling vest påkrevde i 2010 mer omfattende undersøkelser i forbindelse med etablering av sjødeponi i Førdefjorden på grunn av usikkerhet rundt spredning av forurensning fra deponeringen.
I 2012 krever de at mulige forurensninger fra oppdrettsnæringen ikke skal undersøkes fordi man skal forutsette at oppdrettsanleggene drives iht. utslippstillatelsen:
I forbindelse med den pågående klassifiseringen av kystvann, meldte fylkesmannen i Sogn & Fjordane fra om at 3 fjorder kunne ha dårlig kvalitet på vannet. Dette var basert på observasjoner og erfaringer fra lokalbefolkningen og lokale fiskere. Videre het det at den dårlige kvaliteten helt eller delvis kunne skyldes oppdrettsaktiviteter i fjordene, men at det ikke fantes kvalitativ dokumentasjon på vannkvaliteten og fylkesmannen foreslo derfor at vannkvaliteten i disse 3 fjordene ble undersøkt nærmere.
"Det følgjer av vassforskrifta at fiskeristyresmaktene har ansvaret for utgreiing av forslag til tiltak samt premissa for fastsetting av miljømål."
«Kap. 3 i Bærekraft strategien omhandlar forureining og utslipp. Mål for arbeidet er: ”Alle oppdrettslokalitetar som er i bruk held seg innanfor ein akseptabel miljøtilstand, og har ikkje større utslepp av næringssaltar og organisk materiale enn det resipienten tåler.” Bærekraft tyder minst ”god” status.»
«Vi meiner karakteriseringa som blir gjort skal basere seg på beste kunnskap. Vi har kunnskap om påverknad frå akvakulturanlegg og vi har regelverk og verkemiddel til å sette i verk tiltak slik at uakseptabel miljøtilstand skal kunne rettast opp i god tid før 2021. Vi vil av denne grunn sette fram krav om at innleggingane som er gjort i Vann-Nett i samband med karakterisering, der akvakultur aleine, eller saman med andre kjelder er årsak til at ein vassførekomst blir sett i ”mulig risiko” eller ”risiko”, blir gjort om til ”ingen risiko” med tanke på påverknad frå akvakulturproduksjonen.»
«I utsleppsløyvet kjem dei og med ei vurdering av miljørisikoen når desse allereie pålagte tiltaka er gjennomført:
”Fylkesmannen si vurdering er at dei samla miljø- og helsemessige konsekvensane av utslepp av reinsa avløpsvatn frå setjefiskanlegget til Indrefjorden/Arnafjorden kan ventast å vere små.”
Dette er ei vurdering Fiskeridirektoratet deler, og om det ikkje vert slik vil neste pålagte gransking av sjøresipienten avsløre det lenge før 2021. Den ikkje vitskapleg verifiserte meldinga om lite fisk og ureining på botnen kan ikkje sette alt anna fagleg fundert arbeid til side.»
«I samband med udokumenterte innspel og innspel utan vitskapleg ankring vil vi syne til korleis Follafjordsaka frå forvaltingsplanhandsaminga i 2010 vart handsama av Regjeringa:
Vi meiner at saka frå Sogn og Fjordane har stor likskap med nemnte sak frå Nord-Trøndelag. Vi meiner også at korkje Fylkeskommunen som vassregionstyresmakt eller Fylkesmannen har nytta seg av moglege alternativ for å løyse konflikten. Vi meinar at usemja i saka kunne vore avgjort ved ekspertvurdering frå fagleg kompetent miljø. Den kompetansen har vi lett tilgjengeleg i dag. Vi meiner at Havforskingsinstituttet burde ha fått saka til utgreiing og vore bedt om å kome med snarleg uttale grunna i t.d. allereie innhenta kjennskap om system som vert påverka av akvakultur.»
Fiskeridirektoratet mener at fordi det i forbindelse med etableringen av oppdrettslokasjonen (utslippsløyvet) ble vurdert at konsekvensene for forurensning til sjø var små, skal man ikke bry seg om at virkeligheten kan være annerledes.
Informasjonen er hentet fra brev som kan fås ved henvendelse til KLD:
Samtidig som Fiskeridirektoratet avd. vest påberoper seg retten til å kreve ytterligere dokumentasjon i forbindelse med sjødeponisaken i Førdefjorden, hevder de at utslipp fra oppdrettslokaliteter pr. definisjon (bærekraftstrategien) skal holde seg innenfor akseptabel miljøtilstand og derfor behøves ikke mistanke om forurensning å undersøkes nærmere.
